Så står jeg der og ser på alle sammen. Noen har jeg sett før, noen har jeg åpnet opp og begynt på, og noen har jeg til og med stående i stuen min enda. De finnes der alle sammen, også de ødelagte, som jeg har klart å søle noe på. De jeg vet jeg aldri kommer til å få lest igjen, uansett hva. Men så står jeg der og ser på alle sammen. Finnes det egentlig en som er virkelig laget for meg? Ikke som en kjæreste, men som en venn.
Er du kanskje den som kan sitte oppe lenge med meg på en brygge, bare for at vi skal bli helt kjent? Er du den som gjør ord til handling, er der når det trengs, og som forstår hvordan akkurat jeg er bygd opp? Den jeg faktisk kan prate med og støtte, uten å føle meg dum fordi du ikke gjør det samme. Jeg lurer på om jeg faktisk noen gang kommer til å finne en bok som jeg kan lese, like og faktisk samle på i mange, mange år.
Kanskje jeg heller bare skal forholde meg til mat
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar