I could really use a wish right now, wish right now, wish right now

"Hvordan så du egentlig ut før, Helene? Du vet, sånn før vi ble sammen!"
Jo, min kjære, nå skal du høre. :):):):)

Vi kan jo starte med et koselig bilde for å vise hvor den fantastiske motesansen min kommer fra!


Og så ble det plutselig 2006, og jeg aner virkelig ikke hva som skjedde. En annen ting jeg ikke skjønner er hvorfor noen i det hele tatt orket å gå på samme fortau som meg...


Det var også helt uforståelig for meg hvorfor mamma ikke ville at jeg skulle ha dette bilde som profilbilde på Facebook. Det er jo så fint! Og legg merke til klærne. Rosa, liksom!


Neineineineineineineineineineineineinei....


Så ble det 2007, bra gikk til bedre...


Og bedre til best!


Og dette tror jeg jeg har fortrengt :)


Jeg byttet visst også etnisk bakgrunn en gang midt oppi det hele, men det husker jeg i allefall ikke...


Her må jeg egentlig bare spørre om hvem som har tatt øyenbrynene mine!? Når hadde jeg så tynne øyenbryn?


Men så! Så begynte jeg å høre på Metallica, og ble litt normal igjen. Jeg synes i allefall det, mens alle i klassen synes jeg var emo. Skjønner jeg godt - bare se på meg! Emofaen azz...


Så farget jeg håret mørkt, kjøpte meg Immortal-genser, begynte på Ullern og ble barsk!


Der kom du inn, min kjære. Og sist gang jeg sjekket så jeg ca sånn ut.

Du har med andre ord ikke gått glipp av så mange forandringer. Same ol', same old!

Forresten, når jeg først er ute på 'drite seg ut'-stien:

Denne sangen er så grusomt fengende! Rap og Paramore, liksom. Så utrolig elendig, og hjernedød, og på repeat!

Mine yndlingsblogger

Først og fremst vil jeg bare beklage til den personen som kom til bloggen min ved å google "fugler", for at han/hun neppe fant noe relevant. Fuck Google, lizzm.

Siden jeg har bloggtørke, og ikke orker å i det hele tatt tenker på å skrive, skal dere få noe annet å lese på. Noe for jenter, noe for gutter, noe for alle – akkurat sånn som vi liker det! Jeg er veldig altetende når det kommer til blogging, så lenge personen skriver bra, grammatisk korrekt og ryddig. Here we go:

1. Hildechristina.com
HC er min Gud. Og jeg blåser egentlig i om dere synes jeg er jentete og overfladisk; denne damen er genial! Ikke bare fordi hun får meg til å måtte blakke meg bare ved å klikke innom bloggen hennes, men man kan ikke gjøre noe annet enn å elske sarkasmen og skriveferdighetene hennes.

2. Sofsen.com
Sofsen for president! Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg vært dødsforelsket i Sofie. Hele bloggen hennes oser livserfaring og kunnskap, og det skal mye mot til å skrive om så personlige temaer som hun gjør. Sofie hjelper andre og har virkelig gode verdier. Alle burde lese Sofies blogg.

3. Linniiie.com
Det er egentlig litt flaut å like Linnéas blogg om dagen, og det kun fordi alle har kopiert skrivemåten hennes. Dette provoserer meg så mye at jeg enten må slutte å lese bloggen hennes, eller slutte å lese andres. ...Og da blir det nok det andre. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om eplespisingen hennes og frekkheten, men jeg har sett at Linnéa virkelig skal skrive om viktigere ting, og jeg synes hun er en utrolig tøff jente.
(Og så ser Linnéa dette og bare "eh, LOL asssss")

4. Mewkid.blogg.no
Ina er, helt uten tvil, en av de vakreste personene jeg vet om. Hun tar fine bilder, skriver like bra, og er en utrolig hyggelig person. Man blir automatisk glad av denne fargeglade bloggen og positiviteten hun utstråler, og jeg har mange ganger lest igjennom bloggen hennes i flere timer. I tillegg er Ina sunn og kommer med fine oppskrifter. Win!

5. Auswitchvegard.blogg.no
Vegard blogger jo aldri, men jeg blir like gira hver gang han gjør det. Vegards blogg oser først og fremst misnøye og hat mot menneskeheten, men også Vegard. Og når noe oser Vegard, så oser det... bra! I tillegg har han verdens beste header. :L:L:L:L

Det var vel de jeg orket å skrive om, men andre blogger jeg leser er Nora Alba, Birgithe Bjørndal, June, Kukulur, og de som er listet opp på siden her.

Kos dokk!

The House Jack Built

Når jeg blir stor skal jeg ha mange hus. Eller, om i mange så i allefall tre. Det blir også min største utfordring når jeg flytter, for hvordan skal jeg ha leiligheten min? Og nei, jeg har ikke tatt med kafeen min i dette innlegget, men jeg skal fortsatt åpne en og dere skal fortsatt besøke den.



Dette huset er det jeg ønsker meg mest. Mange vet jo hvor utrolig glad jeg er i Afrika, og for dere som ikke visste det: dere vet det nå. Jeg vil ha et stort, brunt hus i skogen, helst nærme en elv eller et vann. Det skal ligge høyt over bakken (sånn som på bildet), og ha stråtak – og da mener jeg ikke norsk torvtak, men strå. Innsiden skal være ca akkurat sånn som på bildet, med mye bruntoner og hvitt. I tillegg til det skal jeg ha mange sære, men fine, planter og zenhager. Tremasker, stearinlys, store tepper og abstrakt, afrikansk kunst. Ja!



Hus nummer to skal egentlig være som en leilighet. ...Bare ikke. Det var være typisk funkis, hvitt, helst nærme havet, og med masse vinduer. Hele vegger kan godt være vinduer for min del. Inni skal det meste gå i sort og hvitt, børstet stål og fargedetaljer. Her skal jeg ha stor flatskjerm, enda større lydannlegg, og så mange Apple-produkter at de fleste kommer til å bli kvalme. Dette huset skal selvfølgelig ikke ligge i Norge, men på et sted som er mye større og med mer folk.



Det siste huset skal se akkurat sånn ut, og ligge et sted med mye skog. Inni skal det være så hjemmekoselig som det går an å bli, og det er her jeg skal tilbringe mine siste dager. Gamle tremøbler, pastellfarger på veggene, og tynne gardiner. Her skal jeg ha verdens største bok- og LP-samling, og lage mat hele tiden. Jeg skal ha mye origami og kvister der inne, og pynte med sær og gammel pynt. Det skal være et sånn hus barna som går forbi er redde for å gå inn i, men som egentlig er kjempekoselig.

Got the life

Dagene blir brukt akkurat sånn som dager i sommerferien skal. Jeg har kommet meg etter Roskilde-depresjonen og fokuserer mer på alt annet som skjer. Jeg gleder meg til å være alene med Alexander i huset i to uker, selv om det hadde vært superkoselig med i-besøk. Jeg er ikke helt vant til å være så lenge alene hjemme, men det blir det jo en endring på nå. Denne uken har det plutselig skjedd masse: Skoleinntaket var klart rundt en uke før det egentlig skulle, og dere kan tro jeg ble glad da jeg logget meg inn på Vigo og så at jeg hadde kommet inn på Atlanten vgs. Plutselig løsnet en del av grugledingen rundt det å flytte, og nå kan jeg si at jeg bare gleder meg. Og dere, vi har fått oss leilighet! Og ikke bare en leilighet, men en billig og bra en som ligger like ved siden av Storkaia. Dere aner ikke hvor glad jeg er for at vi fant en i sentrum. Så nå er alt i boks og jeg tror dette kommer til å gå overraskende bra.

Dette kommer sikkert til å være det eneste spennende jeg har å skrive om livet mitt på en god stund. Derfor vurderer jeg å faktisk begynne å skrive litt i denne bloggen igjen. Dere vet; om meninger og samfunn og dyr og fugler og alt det der. Me får sjå!

Roskilde-depresjon

Det er så mye jeg vil fortelle og så mye jeg vil dele. Om hvor deilig det er å komme hjem, hvor lenge jeg har stått i dusjen, hvor lenge jeg har sovet, og hvor mye ordentlig mat jeg har spist. Jeg vil fortelle om hvor fantastisk vi hadde det i vår egen mosh på NOFX, da jeg hoppet rundt med Kathrine på Alice In Chains, sto bakerst med Vegard på Muse, og foran med Vegard på Jack Johnson. Sene sommerkvelder, bading, dansing, allsang og kortspill.

Men for å være ærlig, så orker jeg ikke. Jeg føler meg mest tom og ensom, etter å ha dratt fra mye fint og blitt dratt fra av mer fint. Jeg kommer til å savne å leve på burger, sadwitch og nachos, å måtte gå i ti minutter til nærmeste do når man er tissetrengt, å ha øl som tørstedrikk og alle menneskene. Spesielt de menneskene som gjorde oppholdet helt fantastisk for min del. Kathrine, Camila, Sara, Eline, Leif, Erlend og Tiril for å ha gitt meg en fantatisk Osloavsluttning. Kim, Alexander, Jonas og Martin for latterkramper, samtaler, entusiastiske runder med "hopp i havet" og øldrikking. Og Vegard, selvfølgelig. De fine samtalene våre, klemmene, de teite grimasene, og den endeløse kveldslokingen. Hva skulle jeg gjort uten dere?

Så da teller vi ned fra nå av:
354 dager 10 timer 52 minutter og 10 sekunder til neste år
Jeg gleder meg allerede!