fredag 25. juni 2010

tirsdag 22. juni 2010

Midtsumarnattsdraumar

Jeg drømmer om en blogg der jeg kan fikse designet akkurat som jeg vil. En blogg som fungerer uten egne og sære innstillinger og som er lik hele tiden. En blogg jeg kan designe i Dream Weaver og som jeg kan sette meg litt inn i. Og hvorfor ønsker jeg meg alt dette? Jo, fordi Blogspot har plutselig blitt "fancy", noe som failer helt grenseløst. Ikke bare skal de ha egne og sære koder (som nå har blitt enda særere), men de malene vi endelig hadde blitt vant til er nå borte, og de nye er enda styggere. Way to go! Så nå vurderer jeg nok en gang å slutte med dette tullet, og tar det litt som et tegn fra oven. Jeg vil ha en fin blogg hvis jeg først skal blogge. Fin!

Det skjer heldigvis ikke bare triste ting om dagen, og jeg har det alt for fint. Dietten min har sprukket for fullt, men det driter jeg litt i siden jeg uansett ikke hadde gått rundt og knasket gulrøtter hele Roskilde-oppholdet. Det er strålende sol i den O' store hovedstad, og dagene blir brukt til mæd tææning, isspising, gåing og fotballspilling. Ja, fotballspilling. Selv om jeg hater fotball på TV har jeg alltid synes det har vært kjempegøy å spille, og jeg ble veldig gira da Alexander kjøpte ny ball. Nå har jeg ett stykk superstøl høyrefot og to stykk legger nedspist av mygg. Og nå høres jeg jo god ut, men det er jeg ikke. Jeg lærte meg å skyte ordentlig først i går!

Sommerens andre store event: ny bestevenn! Og .. trommevirvel .. hun er frisør! Ja, fant nemlig ut at jeg måtte klippe meg her om dagen og gråt nærmest hele veien bort til salongen. Jeg gikk selvfølgelig til en annen enn jeg pleier, siden jeg er rimelig lei av at hun bruker håret mitt som stuntfelt. Resultat? Mindre enn én cm ble tatt! Jeg var i ekstase. Håret mitt er mykt, like langt og ikke slitt. Dette ble girly, men jeg hoppet faktisk hele veien hjem. Enkel lykke!

...På tide å sove.

Nynorsk har aldri vært min greie...

lørdag 19. juni 2010

Mine topp 10 vokalister

It's about time...

#1. Philip Anselmo (Pantera, Down)
Phil er, uten den minste tvil, en av de beste vokalistene noen gang. Jeg har personlig kåret ham til Gud og han var den som tok skjegg*-jomfrudommen min. Han har både den mest aggresive og sårbare stemmen jeg noen gang har hørt, samtidig som at han er uforsvarlig hawt. Eye candy! Jeg har til og med oppkalt min høyt elskede mac etter denne mannen. Nuf said!


#2. Corey Taylor (Slipknot, Stone Sour)
Hvis Phil er Gud så er Corey verdenshersker, og hvis de to noen gang hadde samarbeidet hadde de vært uslålige. Det eneste som trekker Corey under Phil er at han ikke har en like særpreget ekstremvokal. Phil kan synge ufattelig dypt og ufattelig lyst, mens Corey bare... skriker. Og misforstå meg rett; jeg elsker det, men det er ikke nok. Corey har derimot en clean vokal som kan rive deg opp innenfra og dra ut alle innvollene dine. Og ja, det er en positiv ting. Det er bare å sette på Stone Sour, og du vil bli forelsket i Corey med én gang.






#3. Eddie Vedder (Pearl Jam)
Future husband. Eddie Vedder had me at 'sheets' da jeg hørte Black for første gang. Han har den fantastiske egenskapen at man kan høre på stemmen hans hvilket humør han var i dag han sang den. Ikke bare når han er trist som i Black, men også når han er stolt, sint, driter i det meste, eller bare lykkelig. Og det.. det er det få artister som klarer. Eddie har også et punkt i spekteret sitt hvor stemmen hans går fra kraftig til wow, noe man f.eks. kan høre på Once. Og i tillegg til dette er Eddie siklemateriale nummer en!


#4. James LaBrie (Dream Theater)
Dream Theater-fans har ofte en egen, intern LaBrie-humor, og det fordi han leker utrolig barsk i forhold til hvor femi stemme han har. Å komme fra et glam metal-band til Dream Theater var visst ikke bare-bare, og måten han stikker ut tungen sin live når han skal treffe høye toner er priceless. Men han klarer det jo! Og jeg må ta tilbake det om barskheten hans, for jeg ble faktisk utrolig positiv overrasket da jeg så ham i Spektrum. Good boy!

#5. Mikael Åkerfeldt (Opeth)
Det er ikke så mye å si om Mr Åkerfeldt, bortsett fra at han har fått sin egen Facebook-religion, og har uten tvil verdens beste growl. Skjegg på høyt nivå! Og så er han svensk og selverklert moromann. Det har absolutt mye å si....

#6. - Aaron Lewis (Staind)
Jeg vedder en tier på at denne lille bolla kan ha seg med hvilken som helst jente han vil, og det bare på grunn av stemmen. Er du ikke trist og sårbar fra før av så blir du det hvis du setter på en Staind-cd, men det er samtidig verdens beste medisin hvis du allerede er litt nede. Jeg skal faktisk skrive et eget innlegg om Staind om ikke lenge. Uansett! Trenger du psykologhjelp? Hør på Aaron!

#7. - Brandon Boyd (Incubus)
Mehehehe. Grr. Neida (joda). Herregud, nå virker det jo som jeg bare velger disse mennene utifra utseendet, men det er jo ikke sant. Det er bare sånn at du blir automatisk dritheit oppi hodet mitt hvis du kan synge og i tillegg spiller et instument. Og Brandon kan synge! Veldig synge.

#8. James Hetfield (Metallica)
Jada, den måtte jo komme. Papa Het! Selv om unge Hets vokal var en del bedre enn den han har nå er den fortsatt i verdensklasse. Har du ikke hørt James Hetfield synge har du ikke rett til å eie ører i det hele tatt.

#9. Serj Tankian (System of a Down)
To ting er sikkert: Serj er syk og Serj lager party. Hvor mange festminner har ikke jeg som inneholder holding av hender, dansing, synging og Serj? Det er mange! Selv om jeg aldri har sett noen videoer eller annet fancy av Serj (ja, vi er på fornavn), tenker jeg på ham som en morsom, litt utrøyka og loka fyr. Som det så fint står på Wikipedia: Tankian er vegeterianer og liker poesi.
Told you so!

#10. Michael Poulsen (Volbeat)
Selv om det høres ut som om han har en potet i halsen (han er dansk vettz). Selv om han synger elendig engelsk. Selv om han er litt for wannabe Hetfield og andre store folk. Mr. Poulsen er dritdyktig!


* - Skjegg
Når du får frysninger som starter nederst på ryggen sin og ender opp i ansiktet ditt. Dette heter selvfølgelig bare skjegg når det skjer på jenter/pubertestroll (gutter), siden det er det nærmeste vi kommer skjegg fo'real.

fredag 18. juni 2010

Pakkeliste til Roskilde

Da fortsetter vi på den fine Roskilde-serien min! I dag baller vi på med pakkeliste, inspirert av Frøken Rief, og en skriftlig en. Kanskje ikke så veldig gøy for de som ikke skal dit, men kjempegøy for meg.



Praktisk:
♥ Telt
♥ Luftmadrass
♥ Pumpe
♥ Sidevegger til partytelt
♥ Dopapir
♥ Sovepose
♥ Billett
♥ Gaffa
♥ Ladere
♥ Lommebok
♥ Pass (med mindre jeg får bankkort i tide)
♥ Håndkle
♥ Kamera (+ engangs)
♥ Vifte
♥ Solbriller
♥ iPod + høytallere

Klær:
♥ Shorts x3
♥ Bukse x2
♥ Singlet x2
♥ T-skjorte x4
♥ Undertøy
♥ Ullsokker
♥ Converse
♥ Flip-flopzz
♥ Stor hettegenser

Toalettsaker:
♥ Div sminke
♥ Shampoo & balsam
♥ Tørrshampoo
♥ Våtservietter
♥ Myggmiddel
♥ Solkrem
♥ Solbeskyttelse for hår
♥ Mitt enorme arsenal med piller
♥ Hudvask
♥ Tannbørste og -krem
♥ Aftersun

Har jeg glemt noe nå?

torsdag 17. juni 2010

Klissete kjærlighet

You're my world
The shelter from the rain
You're the pill
That take away my pain
You're the light
That helps me find my way
You're the words
When I have nothing to say

And in this world
Where nothing else is true
Here I am
Still tangled up in you
I'm still tangled up in you

You're the fire
That warms me when I'm cold
You're the hand
I have to hold as I grow old
You're the shore
When I am lost at sea
You're the only thing That I like about me

How long has it been
Since this storyline began
And I hope it never ends
And goes like this forever


onsdag 16. juni 2010

Over gjennomsnittlig mye glede

Det er ikke meningen å blogge så sjeldent. Jeg setter meg egentlig ned foran skjermen med tanken på et nytt innlegg hver dag, men det er alt i alt lite motiverende. Det er kjedelig og flaut å skrive for så få mennesker, og i tillegg på null kommentarer. ...I allefall når man en gang hadde en blogg som mange leste. Jeg får trosse flauheten og bygge meg opp igjen!

Jeg er endelig ferdig med Ullern, og det føles veldig godt. Det siste året har ikke vært så alt for oppmuntrende – i allefall ikke sammenlignet med det første. Jeg er egentlig veldig klar for å begynne helt på nytt, selv om jeg ikke akkurat gleder meg til de første dagene med mye alenegåing, lunsjspising på do og pinlige stillheter. Jeg kommer til å savne latterkrampene med Sara, internene med Kathrine og hele Camila. Men nå er sommerferien her og imorgen kommer min kjære Kaia hjem. Det er helt fantastisk å tenke på, for jeg har egentlig blokket denne dagen helt ute i fare for å få sammenbrudd av massivt savn. Jeg har sett Kaia hver dag i elleve år og da blir overgangen til at hun er ti måneder borte brutal. Jeg gleder meg til å kose på henne, dra på joggeturer med henne, le av verdens teiteste ting og ha evigvarende Lego Batman-kvelder.

Neste stopp på programmet begynner om åtte dager og det er, som de fleste sikkert vet, Roskilde. Jeg har egentlig gruet meg litt og gledet meg litt om hverandre, men plutselig har vi fikset alt vi trenger å fikse, og det egenste som gjenstår er å pakke kvelden før/samme dag, samt å glede seg som et lite helvete. Spilleprogrammet kom ut i går og jeg har selvfølgelig, som alle andre, laget et fint lite program for meg selv. Det kommer til å bli kjempebra!



(...Jeg glemte selvfølgelig Nile, som spiller 20:30 den 3. 7hu!)

torsdag 10. juni 2010

Come and get your butcher knife

Det er så ufattelig typisk meg, det her. Å komme inn i den sirkelen hvor du bare ser hvor mange venner du ikke har, mens det står hundrevis (...vel) av folk bak deg og på ingen måte vil at du skal flytte. Så da passer det perfekt at jeg har blitt 18 og kan ta av som bare det når det kommer til å være sosial de neste ukene. Det akter jeg også å gjøre! Og bare for å prøve å gire meg opp til Roskilde gikk vi til innkjøp av telt, luftmadrass og partytelt i dag. Kanskje det blir litt bra allikevel? Åja, nei, selvfølgelig blir det ikke det. Jeg kom jo på for ikke så lenge siden at det blir meg og hele syv gutter alene på den campen. Jeg er - sorry to say - egentlig ganske lite keen på å høre på rapekonkurranser og toaletthumor i ti dager, så jeg vurderer å smyge meg til noen andre. Noen jenter som vil ha meg? Do it for tha sistah hood!

Siden jeg klarte å unnslippe eksamen ganske så greit har jeg fri til mandag, noe jeg skal utnytte til det fulle med gaming og ... soving. Samt sushispising, sosialisering, regndansing. Og ja, dere kan høre denne sangen. Så håper jeg alle får den like mye på hjernen som meg, må høre den like mange ganger som meg, og holder på å klikke like mye over Spotify-reklamene som meg.

Og ja, en liten note: Innlegget i går var ikke skrevet som en klage, men som en opplysning. Det var heller ikke meningen å fremstå som en sutreunge, for jeg var faktisk ganske blid da jeg skrev det. Så vet dere dét.

onsdag 9. juni 2010

Wash away us all, take us with the floods

Jeg kunne skrevet et langt innlegg som forklarte mye.
Jeg kunne godt forklart hvorfor jeg er som jeg er.
Men jeg føler jeg har gjort det nok ganger.
Og for å være ærlig
så begynner jeg
å bli
litt
lei

For det skjer med rundt 150 000 nordmenn hvert år. Og dere hører om det hele tiden. Depresjoner er ikke noe nytt. Det er heller ikke noe farlig, unormalt eller oppsiktsvekkende. Alikevel er det vanskelig for alle de som ikke opplever det å skjønne noe som helst når jeg plutselig ikke er den som smiler bredest, ler høyest og elsker mest. Jeg prøver, men noen ganger må jeg også få lov til å ta pauser. Og jeg vet dere bare mener det godt med spørsmål som "hvordan går det?", "går det bedre?" og "hva føler du?", men det graver meg virkelig bare enda mer ned i gjørma. For jeg har ikke noe svar og jeg vet ikke hvorfor det er der, og jo mer jeg tenker på det jo mer føler jeg meg som et misforster.

Vis at du bryr deg, prat som normalt og vær blid. For jo mer du demper deg og trekker deg unna etter det du tror er mine behov, jo mer får jeg panikk og tror jeg har ødelagt noe jeg setter pris på. Det står faktisk mer på dere enn på meg hvor fort det går over. Og til Vidar: Tusen takk!


Gammelt, skolerelatert og iscenesatt. Jeg er ikke personen som tar bilder av meg selv når jeg griner i dusjen.
Og ja, det er et veldig sårt tema å skrive om, så prøv å overse hvor dårlig det ble.

mandag 7. juni 2010

3 libras

Jeg pleier å sammenligne venner med bøker. Det høres kanskje veldig sært ut, men jeg har samme forhold til bøker som jeg har til venner. Det er få jeg finner som passer meg helt. Enten går det for trått i begynnelsen, med teite dialoger og lite action, hvis ikke er det det helt motsatte, med en fortryllende start som dessverre ikke varer lenger enn til kapittel syv. Og med tanke på flytting og venner må jeg inn på biblioteket ganske snart.

Så står jeg der og ser på alle sammen. Noen har jeg sett før, noen har jeg åpnet opp og begynt på, og noen har jeg til og med stående i stuen min enda. De finnes der alle sammen, også de ødelagte, som jeg har klart å søle noe på. De jeg vet jeg aldri kommer til å få lest igjen, uansett hva. Men så står jeg der og ser på alle sammen. Finnes det egentlig en som er virkelig laget for meg? Ikke som en kjæreste, men som en venn.

Er du kanskje den som kan sitte oppe lenge med meg på en brygge, bare for at vi skal bli helt kjent? Er du den som gjør ord til handling, er der når det trengs, og som forstår hvordan akkurat jeg er bygd opp? Den jeg faktisk kan prate med og støtte, uten å føle meg dum fordi du ikke gjør det samme. Jeg lurer på om jeg faktisk noen gang kommer til å finne en bok som jeg kan lese, like og faktisk samle på i mange, mange år.



Kanskje jeg heller bare skal forholde meg til mat

Breathing new life

I dag fungerer ikke holdet mitt helt som det skal. Jeg har massiv downtrip etter sukker, søvnunderskudd, solskinn og Vegard. Som du helt sikkert skjønner er det ikke så alt for fristende å gå tilbake til mitt tedrikkende og gresspisende liv. Jeg vil ha sol, litt skyer, shorts, telt, øl, gress, og "Konsentrasjons-camp". Roskilde. Og ja, dere gjettet riktig angående navnet; vi satser på å få færrest mulig venner og mest mulig plass rundt campen vår.

Men da jeg sa hade til Vegard på Gardemoen i går kunne vi si at vi ses om tre uker. Tre uker. Det er virkelig ikke lang tid! Denne uken er eksamensuke hvis vi kommer opp i muntlig, samt at en del av klassen kan komme opp i medieeksamen på fredag. Er jeg ikke en av de kommer jeg garantert opp neste mandag(??), og fredagen samme uke er det siste skoledag. Én uke med sommerferie, og så bærer det rett ned til Roskilde. Wow. ...Og så begynner jeg å tenke; jeg må jo pakke ned alle tingene mine før Roskilde? Skal jeg seriøst flytte om fire uker!? Men.. jeg er jo ikke klar. Jeg er jo ikke klar for å putte ting i oppvaskmaskinen, å vaske mine egne klær, lage min egen mat, passe på meg selv, selv om jeg gjør alt fra før. Jeg er ikke klar til å flytte fra mamma og pappa, selv om dette er andre gang i livet mitt jeg gjør det. Det her går jo ikke!

Så får jeg kjempepanikk med tanke på at jeg ikke har hybel, noen økonomisk plan, venner som bor der, eller i det hele tatt en fremtid som et lykkelig menneske.

Ja. Så deprimerende og panisk er dagen min i dag. Jeg har hatt en kjempebra helg med bursdag, grilling, litt for mange fine gaver og mennesker, CoD og latter. Jeg håper hele sommerferien blir akkurat like bra!
Bildet er stjålet fra Tiril Guttorm.

tirsdag 1. juni 2010

Dancing on clouds

Det var visst ikke så spennende med blogg allikevel.
Joda, men det ble plutselig sommer i Oslo, og jeg er vel den mest sommeryre personen i dette landet. Altså; yr på sommeren. Så tiden jeg har i varmen fra solen blir brukt til ting som sushispising på Akershus festning, "gresslækking", gåturer i Frognerparken, latenight-shopping, og overdreven fruktspising. Og hvis ingen blir med på det; nei, ta tar jeg hopper for meg selv opp og ned jordet ved siden av huset mitt, som en eller annen Synnøve Finden-budeie. Alt for sommeren, dere. Sommeren er herlig!


Og akkurat nå er det flere ting som er herlig. ...For én gangs skyld. Jeg kom meg ut av en foto-oppgave med overraskende god karakter, leilighet er veldig i boks, jeg har gått i t-skjorte uten noe over for første gang på tre år, det er to (snart en) dag til jeg får kjempefint moldebesøk, og tre (snart to) dager til jeg fyller hele 18 år. Selvfølgelig gleder jeg meg ikke i det hele tatt til sistnevnte, og går igjennom noe man kan kalle en litt for tidlig midtlivskrise. "Aldri mer enspretten på snuplassen. Aldri mer 'ååh, pappa du er så domm!'. Aldri mer grunn til å gjemme sine tre øl i sokkeskuffen, for å virkelig prøve å holde seg på beina når man kommer hjem". Stort sukk. Heldigvis kom jeg på at jeg en eller annen gang mest sannsynligvis havner på gamlehjem med alkoholforbud, og at jeg kan være fjortis igjen da. Nå gleder jeg meg litt til å bli gammel!

Jeg har forresten lagt inn denne bloggen på bloglovin, og det fordi jeg synes det er så utrolig irriterende at ikke alle kan gjøre det, så jeg slipper å sjekke manuelt. Hardt liv! Uansett (og dette er selvfølgelig mye morsommere på svensk), följ min blog med bloglovin'. Do it!

Og ja, vi har fått ny valp i hus. Nydelig, eller hur?